Namsos bys Historielag

Krig og okkupasjon

Med skråblikk på Namsos høsten 1940 (3)

Namsos sentrum etter bombingen sommeren 1940.

I artikkelserien «Med blokk og blyant på rundtur i Namsos i dag» høsten 1940 fortalte skribenten Peik (redaktør Anders Opsahl-Kaas) om livet i byen etter bombingen og den tyske okkupasjonen noen måneder tidligere. Artiklene stod på trykk i avisa Nordtrønderen. Dette er den den tredje delen i serien.

«I vår forrige oversikt brukte vi uttrykket «politimestre» og skrev at politimester Øye i denne ekstraordinære tid hadde hatt avløysing» av sorenskriver Berger og advokat Christiansen. Politimesteren opplyser at dette er galt, idet han ikke har hatt avløysing annet enn under sin ferie. Som forhåpentligvis de fleste av leserne skjønte skrev vi i den aller beste mening, og når vi brukte uttrykket avløysing så tenkte vi på at Namdal politikammer arbeidet så å si natt og dag i lengre tid i vår og sommer og at politimesteren derfor måtte ha avløysing enten om natta eller om dagen, og at det da var godt å ha sorenskriveren eller advokaten å stole på. Vi beklager at vi har uttrykt oss slik at det kunne lede til misstyding og ber om unnskyldning!

Før vi holder fram der vi slapp, må vi en tur helt til Prærien. Vi kom til å huske på at vi var blitt hindret i å gå gjennom Namsos Margarinfabrikk som sannelig har stor nok betydning nå i disse tider. Her arbeides det med full fres. At vi ikke skulle finne folkeskolens lokaler første gangen vi gjennompløyet Vika var meget beklagelig og det er ikke noe rart at skolebestyrer Bleness så litt forurettet ut da vi sist møtte ham på gata. Men vi hadde virkelig vært bare to skritt fra folkeskolens brakke første gangen uten å få øye på den.

Den er altså meget lita men ser svært koselig ut der den ligger på hjørnet av Bjørums gate og Tordenskjolds gate. Rett over gata nærmere inn under Bjørumsklompen har skolen sitt andre hus. Skoledirektør Todal var her i byen i dag, og han var meget vel fornøyet med tilhøva og den måten skolens autoriteter hadde ordnet det på. I omtalen av komplekset Sverre gate, Gullvikveien, Havnegata og Skolegata var det falt ut at vi her har byens eneste bad. Det består av et kar samt dusj, og det var vel unødig å si at køa er stor hele dagen av både nordmenn og utlendinger. Det er Asbjørn Wiik som driver denne samfunnsgagnelige renselsesprosess i sin egen gård. Hermann Bildøe hvis gård i dette strøk brente under bombinga, holder nå til i en av nabogårdene, nemlig Hans Tørrings gård. Bildøe er så vidt vites byens eneste skipsmekler nå.

To forretninger som det ikke er så godt å oppdage fra gata i farten i dette strøket er G. Bråtengs verksted og Arne Høgden. De stoler vel på at de er så godt kjente utover distriktet at folk finner fram likevel.

Vi tar nesten til å angre på at vi har innlatt oss på jobben å gi en oversikt over livet og virksomheten her i byen nå. Det ser nesten slik ut at jo mindre det blir igjen av byen, dess mer blir det å skrive om. Ennå er vi nemlig dessverre ikke kommet halvveis.

For å gjøre oss ferdige i Skolegata så nevner vi at lærer Skomsvold har tatt til med grunnmuren til nytt hus på de gamle tuftene. I Wergelands gate – gata som går opp fra Folkets hus’ tomt – har Sigurd Røthe kjøpt Olufine Nielsens tomt og står i ferd med å sette opp hus der. De graver alt i tomta. Enkefru Kalla Vibstads hus på hjørnet av Welhavens gate og Wergelands gate er gjort i stand igjen etter krigsherjingene, og de er langt på vei med Flyums hus også. Emil Olsens hus har også en ny vegg, og lengst oppe i Welhavens gate, rett under vassbassenget, har Magne Henriksen satt opp et lite uthus som det nå skal bo folk i. I husene på begge sider av Holbergs gate har det hele tida bodd mange militære, men de er nå flyttet ut over alt og inn i brakkene. Øynes har bygget på en etasje på sitt hus og ellers kostet mye på det. For øvrig ble alle husene i dette strøk på øvre sida av gata uskadd under bombinga. Johan Wiik har solgt sin gård til frk. Hildrum, men meldinga om at han har kjøpt Kattmarka og skal bli bonde er visstnok ikke riktig.

Ved gamleheimen bygger hjelpekomiteen en stor toetasjers brakke. Derfra gis det ut med gavmild hånd og det at det bygges brakke for å oppbevare alle gavene tyder jo på at det kommer mye og at det er utsikter til at gavene vil holde fram med å strømme inn. Gamleheimen brukes nå til den kommunale administrasjon og så slagferdige og vittige som folk også her i Namsos er i denne tida, sier de at der skulle administrasjonen har vært for lenge sida.

Foruten de kommunale kontorene holder også middelskolen til på gamleheimen. Skolebestyrer Hagen får et lengre sykehusopphold etter beinbrudd og i hans sted fungerer lektor Kyllingstad. De andre lærere ved skolen er fru Bjerkhoel og Knutson. Den siste er ny.

Gustav Jakobsen har «Auto»-oppslaget på sin privatgård, og kontorsjef Wibstad holder kontorer for Namsos Damp i sin gård. Her oppe under mellom Havikveien og lompen har det ellers ikke skjedd noen forandringer, når unntas Tranas hus brente ned under bombinga. Han har flyttet inn i uthuset. Det vesle huset som tilhørte Anna Haltnes har en av sønnene til politi Pedersen kjøpt og han holder på å sette det i bedre stand.

I Magnhild Hundseths vesle hus handler M. Sivertsen og vis a vis i Havikveien nr. 6 tilhørende Ranum, er det bl.a. baustab. Det andre huset tilhørende Ranum, nr. 4, ble ille medfaren av en bombe og er ikke gjort i stand enda.

I Gammelheimens hage er bygget en stor bilgarasje som er sydd med høvlede panelingsbord innvendig. Herfra er det bygget en ny gate utover sykehusjordet som heter Eidsvolds gate. Det er ikke mange i byen som visste det før hva gata het. Her driver Valrygg stor kafe og spiseforretning. Skomaker Okstad har reparert gården sin igjen etter bombeskaden.  I Kirkhus’ store gård driver søstrene Evensen sin velrennomerte delikatesseforretning, og Iver Strømmens store gård har Namdal Træsliperi kjøpt og tatt i besittelse til kontorer. Midtgård og Borchrevinck holder nettopp på å sete i stand kjelleren som før bare vare en jordhaug. Et blir en prektig kjeller med bad og mange oppbevaringsrom for mat. Disponent Astrup har også sin privatbolig her. Ellers er det vel nærmest på unkarsvis han holder til her foreløpig. På kontoret arbeider foruten disponenten, kontorchef Kvam, forstmester Hals, kasserer Johnsen, Knut Knudsen, fru Margit Sitter og frk. Susseg.

Nede på bruket administrerer bruksbestyrer Sverdrup og sliperimester Gulbrandsen. Hoff er framleis formann. Forstmester Hals er også blitt presseleder her i Namsos, men vi har ikke sett noe til ham ennå. Men håper at han ikke vil drive oss for hardt men vil skaffe oss mange fine nyheter framover.

Fra den foreløpige enden av Eidsvolds gate er det i det siste bygget en gatestump fram mellom Formos gård og Løegården, som nå er søsterheim, til Overhallsveien, men i skrivende stund vet vi ikke om denne gata ennå har fått noe navn.

Vi går tilbake til Havikveien. Her holder typograf Wilhelm Jakobsen på å bygge nytt hus på sin gamle tomt. I snekker Bugges gård handler frk. Færøvik som før handlet i Reiersens gård. Martin Hågensen holder fram med handelen og har kafe og spiseforretning i annen etasje. Brørsgården var lenge besatt og etter at telefonen flyttet inn i byen igjen, har det vært både rikstelefon, bytelefon og telegrafstasjon her.  Nå har Namdal Telefonforretning satt opp egen hytte rett over gata mellom veien og jernbanen. Telefonistinnene er ikke lenger så opptatt sida de ble mer fordelt. Disse funksjonærene som har hatt slik påkjenning under krigen fortjener å bli nevnt. Telefonistinnene er for tida frk. Ester Olsen og frk. Gunvor Holm. Med vikarer fru Rakel Bratli, frk. Mary Glasø og frk. Tora Davidsen. Chr. Olsen er selskapets forretningsfører nå som i lang tid før. På rikstelefonen arbeider fruene Fearnley, Finsberg, og Østring, samt frk. Jomisko. Og foruten telegrafbestyrer Finsberg herrene Torsteinsen og Ansnes samt budene Ledsåk og Tysland.

I Reiersens hus handler som sagt Røthe i kjelleren. Forretningsbanken holder til i første etasje og banksjef Barstad bor privat i annen etasje. Sakfører Skøien har også et lite kontor i gården. Forretningsbanken var rask om å komme i gang igjen etter bombingen og dette ble til stor hjelp for folk. I førstningen laget de pengesedlene sjølve. De bare skrev litt med blekk på en papirlapp og så fikk vi for disse kjøpe mat og klær hos Sellæg ved brua, eller på Spillum eller ute i Havika. Nå har Forretningsbanken mye og nye penger. Kronene og ørene skinner og pengesedlene er stive og uten skrukker. Det er fryktelig mye av dem, og mange har sluttet å telle de enkelte sedler og pengestykker, men teller bare hundrekronerbuntene. Men enda er det ikke alle som har nok av dem, og skal også disse få så de blir fornøyet må vi nok begynne å trykke penger i avisene også. Den dag vi tar til med det vil vel abonnentene bli fornøyet også, og folk og myndigheter vil ikke lenger bli fornærmet på oss for det vi skriver.

I denne banken arbeider foruten banksjefen, Birger Brørs, Frank Schwartz, Birger Røthe og frøken Bolstad. Revisor Adelsten Elnan hører også heime i dette bildet.

Så får vi ta til med Overhallsveien. Det blir et langt lerret å bleke så innholdsrik som den nå er, og så seint som det er å komme fram i den på grunn av all trafikken. Vi foretrekker å gå om kveldene. Har vi sjøl lyst på et lite eventyr velger vi en kveld det er overskya og gjerne litt tåke så det er riktig mørkt. Da er en sikker på å få flaks og for så vidt suksess, og det beste av det hele er at byen ikke har sett noe som gir den noe å snakke om dagen etter. Under dette livlige gatelivet om kveldene hører en hvor lett sprogvanskene overvinnes. Ungdommen forstår hverandre så godt. Og hva gjør det om de i tilfelle ikke begriper et ord «for jag vill och hon vill – i Sevilja», som det visstnok står i sjømannsvisen.  Utflyttede namsosinger har ofte spurt om hvordan samarbeidet er mellom de sivile og de fremmede her i byen, og som man hører av foranstående er det det aller beste. De eneste som av og til lar fiendtligheter komme til uttrykk er damer i alderen 35-40 og oppover. Disse var også meget forhåpningsfulle da det lakket og led mot mørkleggingstida, men dessverre mørklegginga har ikke gjort dem forsonligere.

Peik»

Kalender

September 2020
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30

facebook