Namsos bys Historielag

Fergetrafikken over Namsen

Fergetrafikken over Namsen

Det gamle fergeleie på Strømhylden med utsikt nedover Namsen mot Namsos.

Fergetrafikken mellom Strømhylden og Høknes var eneste mulighet til å krysse Namsen i Namsos-området for hester og vogner fram til Namsbrua ble tatt i bruk i 1922. Før den tid måtte biltrafikken gå over Grong fordi den lille ferga over Namsen ikke var stor nok for biler. Knapt nok til en mann, en hest og ei vogn.

Les mer: Fergetrafikken over Namsen

Bygde Namdalsbanen for 21 millioner

Namsos_1934_Stasjonen.jpg

Namsos-Grongbanen ble offisielt åpnet 1. juni i 1934, men ble tatt i bruk høsten før.

Da Namsos-Grongbanen - eller Namdalsbanen - offisielt ble åpnet i 1934, kostet den litt over 21 millioner kroner. En gammel drøm for mange namsosinger ble endelig oppfylt.

Allerede i 1875 ble spørsmålet om jernbaneforbindelse til Namsos behandlet av jernbanekommisjonen, men byggingen ble aldri realisert. Da Stortinget vedtok Hell-Sunnanbanen i 1894 som starten på Nordlandsbanen, var ikke lenger Namsos det endelige mål for jernbaneutbyggingen.

Økonomisk krise

2. juni 1913 vedtok Stortinget å bygge en sidelinje fra Grong til Namsos. Våren 1922 ble planene for de første 32 kilometrene fra Namsos avgitt. Hele banen ble stukket opp i løpet av sommeren samme år, men arbeidet kom likevel ikke skikkelig i gang på grunn av den økonomiske krisen.

 

I 1922 ble det satt i gang såkalt nødsarbeid på linje og omlegging av hovedveien i Trettvikbergene, og vdiere fram til Skage. Først i 1923 startet det ordinære arbeidet på jernbanen.

Les mer: Bygde Namdalsbanen for 21 millioner

Da Namsos kjempet for jernbanen

I
Folksomt på jernbanestasjonen i Namsos en gang i 1930-årene.
 
I 1874 vedtok Nordre Trondhjems amtsting å be regjeringen om en undersøkelse om å få bygd en jernbane mellom Namsos og Hell. I februar 1875 var planen ferdig, og da lå banestrekningen på sjuendeplass i rekken av nødvendige kommuikasjonsutbygginger i landet. Da kostet hele strekningen på 184 km 9,7 mill kr for smalt spor, og 11,5 mill. kr for bredt spor.
Fra Sunnan ved Snåsavatnet skulle linjen gå i vestlig retning gjennom Beitstad om bunnen av Beitstadfjorden og videre over Skatlandstranda og gjennom Bangdalen til Namsos. Det skulle blant annet være stasjoner på Sunnan, Fosnæs, Tørring, Skatland, Ansjøen og Namsos. Videre skulle jernbanen bygges videre fra Namsos til handelsstedet Røsvik ved Sørfoldfjorden i Nordland. Gjennom Overhalla og Grong og i nordøstlig retning til Rørsvik.

Fikk ikke penger

Jernbanekommisjonen understreket betydningen av denne banestrekningen for forbindelsen nordover og for Forsvaret. Men den var også viktig for fiskeriene.
I 1886 ble banestrekningen Stjørdal-Namsos-Vefsnfjorden framholdt av Stortingets kommunikasjonskomite som viktig. Men komiteen fikk ikke penger til banen. I skarp konkurranse med annen jernbaneutbygging i Norge.
Også begynte problemene for Beitstad-linja, og det var først grongningene som protesterte. De så ingen nytte av den linja, og ba heller om å få utredet jernbane over Snåsa. Dette var i 1889, men amtstinget gikk samme år likevel inn for jernbane over Beitstad til Namsos. Og i alle bygder ble det nå massemøter om linjevalget.
Namsos bystyre vedtok i 1889 å bevilge 150.000 kroner til jernbanen - uansett linjevalget. I 1890 var det nytt amtsmøte i Namsos, og enda en gang sa de nordtrønderske politikerne ja til Beitstad-linja. Da gikk flaggene til topps i Namsos, og det ble arrangert en stor fest hvor møtesalen og de nærmeste rommene ble omgjort til en jernbanestasjon med gods- og billettekspedisjon. En av byens håndverksmalere malte et jernbanetog med lokomotiv, kullvogn og to passasjervogner som dampet fram. Og over motivet stod det "Hell - Namsos 10. januar 1890".

Nytt massemøte i Namsos

Og namsosingene holdt jernbanetrykket oppe. I 1892 var det på nytt massemøte i byen med rundt 400 deltakere. Kravet var å få jernbanen raskest mulig til byen. En jernbane over Beitstad ville korte ned reisetiden mellom Namsos og Trondheim fra 16 timer med dampskip, til seks timer og 40 minutter med tog.
Men så ble det stille rundt jernbanesaken i flere år. Andre norke jernbanestrekninger ble prioritert, og i Nord-Trøndelag gikk banearbeidet fra Hell til Sunnan ved Snåsavatnet sin gang.
I 1899 var det på nytt massemøte i Namsos. Denne gangen i Arbeidersamfundets sal med 60 av byens borgere til stede. Ordfører Karl Greiff åpnet møtet, og han krevde på vegne av byen at jernbanelinja måtte legges over Beitstad, Bangdalen og til Namsos. Også Sommerschield advarte sterkt mot Snåsa-linja med en sidelinje til Namsos, som nå var under vurdering. Det var ingen tvil - namsosingene ville ikke ha Snåsalinja med sidelinje mellom Grong og Namsos.
Etter at jernbanen nådde Snåsavatnet ved Sunnan i 1905 blusset striden om linjevalget opp igjen. Nå ble det brukt som argument at Beitstad-linja ble lengre enn Snåsa-linja. I 1906 ba Namsos om en ny undersøkelse av Beitstad-linja som kunne gjøre banen 11 kilometer kortere ved å la hovedlinja gå ut fra Steinkjer isteden for Sunnan. Likevel var forskjellen på lengden så stor at NSB stod på at den korteste linja måtte velges. Namsosingene brukte også økonomiske argumenter, og hevdet Beitstad-linja etter bare fem-ti år ville gi overskudd, mens det motsatte ville skje med Snåsa-linja.
I april 1907 søkte ordførerne i Namsos, Overhalla og Klinga om penger til ny undersøkelse av jernbanetraseen fra Steinkjer, over Beitstad til Namsos. Namsos Jernbanekomite med Karl Greiff, Emil Astrup og politimester Steen skrev til Stortinget, mens Nordre Trondhjems Amt gikk inn for Snåsalinja, med en sidearm fra Grong til Namsos. Dette ble støttet av både Steinkjer, Levanger og Trondheim.

Valgte Snåsa-linja

Både NSB og Forsvaret gikk inn for Snåsa-linja, og da hjalp det ikke hva folk i Namsos protesterte. Kampen var tapt, og Snåsa-linja ble vedtatt av Stortinget.
Nå begynte en ny jernbanekamp i Namsos. Kampen for å få til ei sidelinja fra Grong til Namsos. Hovedargumentet ble etter hvert at man måtte ha en jernbane for å kunne frakte kisen fra Gjersvika og Joma i Røyrvik, ned til Namsos havn. Også gruveselskapet Grong Gruber engasjerte seg sterkt for å få jernbanen til Namsos.
I 1913 ble det endelig vedtatt å bygge Namdalsbanen som ei sidelinje til Nordlandsbanen, men så kom 1. verdenskrig og aktiviteten stoppet opp. Men krigen tok jo slutt etter hvert og byggingen av jernbanen fra Grong til Namsos startet opp. Banen ble bygd og dimensjobert for den belastningen kistransporten ville føre til. Men gruvedriften i Røyrvik var fortsatt usikker i de harde 20-årene, og det ble kuttet kostnader over alt.
Så i 1920 begynte avisene igjen å skrive om jernbanen. Nå var det kisen fra Grong Gruber det handlet om. For Steinkjer hadde allerede meldt sin interesse for å bli utskipingshavn for namdalskisen - ute i Eggebogen. I Namsos ble det etterlyst fortgang i jernbanearbeidet.
Avisene engasjerte seg også i saken: "Det er ikke bare et lokalspørsmål for Namsos. I tilfelle Namdalen nedover fra Grong til Namsos ble uten jernbane, vil det bety en tilsidesettelse av de store namdalske interesser, både i indre og ytre Namdalen".
For å spare penger ble det også bestemt å legge en svakere skinnegang enn planlagt, både fordi kisproduksjonen ikke var kommet i gang, og fordi myndighetene skulle spare penger.
I 1921 var tilsynskommisjonen for Namdalsbanen på Namsos-besøk for å sjekke linjevalget inn til byen. Gjennom såkalt nødsarbeid skulle det settes fart på arbeidet. Arbeidsledige ble nærmest tvangsutskrevet til jernbanearbeid, og i 1921 var planen å legge linjen gjennom Hønhaugen, mens stasjonen skulle plasseres mellom Namsos mekaniske verkstad og Bjørumsbruket oppe ved Overhallsvegen. Overingeniøren mente en stasjon litt utenfor sentrum lett kune utvides i takt med det voksende behov - planen var nemlig å legge et sidespor ned til havna og et eget spor for kistransporten.

Sjalusidrap ved Trettvikbergan

Men flere Namsos-politikere hadde nok helst sett at stasjonen ville bli bygd lenger ned mot sentrum, og slik skulle det jo også bli etter hvert....
Men det var dramatikk også ute på selve jernbaneanlegget. I 1922 ble en mann dømt til 12 års fengsel for å ha drept en arbeidskollega oppe ved Trettvikbergan. Begge jobbet på jernbaneanlegget, og begge var forelsket i den samme kokka på anlegget. Dermed endte det med drap. Liket ble slengt ut i elva, men det tok ikke lang tid før gjerningsmannen ble pågrepet - og senere dømt til flere års fengsel.
Vinteren 1924 druknet tre småjenter som var døtre til jernbanesarbeidere på Skage. Jentene skulle krysse elva på isen for å komme seg på skolen da de falt ut i ei råk og druknet.
I 1927 omkom fire personer under sprengningsarbeid i en tunnel like vest for Skage. I tillegg ble fire andre hardt skadd i en tragisk ulykke som skjedde under arbeid inne i Bergenga-tunnelen.
Samme år ble det nærmest opprør i Namdalen. For arbeidsministeren - statsråd Darre Jensen - vurderte å stoppe hele Namdalsbanen for evig og alltid! Og da skal man huske på at arbeidet hadde kommet langt - langs hele linja. Som erstatning ville Darre Jensen isteden bygge en god bilvei mellom Namsos og Grong. For statsråden mente framtida lå på veien og ikke på jernbanen.
Men det ville verken namdalingene eller de andre nordtrønderske politikerne finne seg i. Det ble et politisk rabalder. Et opprør mot regjeringen som man sjelden har sett maken til - verken før eller siden!

Raste mot statsråden

Avisene skrev mye om saken, og de brukte sterke ord mot regjeringen og Darre Jensen fra Trondheim: "Det er gledelig å se at de kraftigste protester mot galimatassnakket om innstilling av arbeidet på Namsos-Grong-banen kommer fra Innherred" _ "Ender jernbanesaken med skandale får de uoverskuelige følger - bøndene forbereder saksanlegg i massevis" - "Det må sies å være en skandale at det hele nede i Oslo sitter noen få herrer som innstiller på nedleggelse av et jernbaneanlegg som de fleste av dem aldri i sitt liv har sett". - Regjeringen vil ruinere Namdalen" var en av titlene - og kommunene fikk bare to uker på seg til å behandle forslaget om nedlegelse. det gikk fort i svingene, men politkkerne kastet seg rundt - med god støtte i pressen: "I denne sak står Namdalen samlet fra kommunister til Høire. De regjerings- eller stortingsmedlemmer som svikter Namdalens interesser i denne sak, kan ikke regne med en eneste stemme ved høstens valg - det være seg Høire, venstremann eller arbeidere".
Trønderne protesterte både i fylkestinget og på Stortinget, og man mente det ikke ville bli noe billigere å bygge en god bilvei. Protestene førte fram. Darre Jensens forslag ble ikke vedtatt, og jernbanearbeidet fortsatte i Namdalen.
 
Namsos jernbanestasjon ca 1935.
 
I 1929 kom endelig Nordlandsbanen fram til Grong, og i Namsos ble konsekvensene store.
Både næringsliv og arbeidslivet ellers i byen ble hardt rammet. Så lenge banen ikke gikk til Namsos fikk ikke byen lenger de godsmengdene som den før hadde fått. Nå havnet godset isteden på tog i Grong, før det ble fraktet vekk. Derfor presset næringslivet hardt på for å få bygd ferdig jernbanen - raskest mulig.
Men jernbane ble det likevel til slutt etter mange års kamp - med lokomotivstall i gråstein, og en gulmalt jernbanestasjon i stein med både godshus, ekspedisjon, venterom, toaletter og et rom for ventegods.

Fikk en god start

Og Namdalsbanen fikk en god start etter at det første toget rullet inn på Namsos stasjon 17. august 1933. I november samme år meldte avisene om opptil 500 mennesker på togene i helgene.
"Flere tusen har allerede reist med banen de første fire dager". "Folkelivet på jernbanestasjonene, og da i sær på Namsos og Grong stasjon har vært som rene Holmenkolldager med lange køer og overfylte kafeer".
Og da Namdalsbanen offisielt ble åpnet 1. november 1933, var det mange namdalinger som jublet etter en lang og seig kamp.
Ja, helt fra USA dukket det opp hilsninger til åpningen. En utflytta namsosing skrev et langt leserbrev - 44 år etter at han reiste fra sin fødeby:
"Jeg hadde nok ønsket å fått personlig være med å feire dagen blandt eder som den største begivenhet, og opplevelse for de nye slekter, men det blir kun i tankene jeg blir hos eder på denne høytidsdag.
Her er et tog på vei inn til Namsos ved Angelskjæret en gang på 1970-tallet.
 
For 43 år siden besluttet det ekstraordinære amtsting i Namsos å skrive en henvendelse til statsmyndighetene om jernbane. - Jeg kan huske spenningen den dagen da avgjørelsen skulde finde sted. Det resulterte i en strålende jernbanefest hvor det bl.a. ble servert jernbanepunch, og en rekke taler ble holdt.
Festens glansnummer var da avdøde sakfører Heiberg fikk i stand et improvisert jernbanetog, og han optrådte som kunduktør på det første tog til Namsos. Rittmester Holst fungerte som lokomotivfører og det var stor stpenning i salen om hvilken linje han ville velge. Jubelen var derfor stor da valget falt på Beitstadlinja istedenfor Snåsalinja.
Ja, denne minnerike dag var noe av det festligste jeg opplevde i Namsos. Jeg uttaler til slutt et "Leve Namsos - og til lykke med jernbanen!".
De første årene gikk banen godt med mye gods og mange passasjerer. Særlig under Namdalsutstillingen i 1934 ble banen flittig benyttet da folketallet i lille Namsos ble mangedoblet i noen hektiske sommeruker.

Kongen kom med toget

Men etter krigen gikk trafikken ned i takt med den økende biltrafikken. Namdalsbanen opplevde en kraftig nedgang fra 1962 til 1972. Tidlig på 1960-tallet var det årlig over 90.000 reiser med Namdalsbanen, mens det ti år senere var nede i under 60.000 reiser. NSB vurderte stadig vekk kutt i tilbudet, men persontrafikken ble opprettholdt fram til utgangen av 1977.
Tidlig på 1980-tallet ble den gamle jernbanestasjonen revet, og Carl Guldbrandsons gate ble stengt med en ny parkeringsplass. Vi fikk også et gatekjøkken midt i gata. Ny godsstasjon ble plassert på Østre byområde, og selv om kronprinsparet ankom byen med tog i 1987, ble det aldri noen fart over togtrafikken igjen.
Snart er alle spor etter byens togtrafikk visket bort, og det er flere år siden det siste godstoget kjørte inn til byen. Selv om enkelte fortsatt drømmer om gamle dagers togtrafikk, er det vel mest sannsynlig at det siste toget har gått for Namsos sin del. I hvert fall i denne sammenhengen.
Likevel er det viktig å ta vare på jernbanehistorien i Namsos. Det var en de viktigste kampsakene for byen og distriktet rundt i mange år. Ja, kanskje den aller viktigste saken gjennom hele historien!

Kalender

Desember 2019
M T O T F L S
1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30 31

facebook